BB UNG: Brummer

Bare noen kilometer i luftlinje fra Bodø sentrum finnes noen av Norges eldste dokumenterte bosetninger. Området rundt Saltstraumen ble bebygd for rundt 10 000 år siden, og ved Tuv er det som i dag regnes som Norges eldste musikkinstrument funnet. I 1991 fant arkeologene Hein B. Bjerck og Martinius Hauglid den 4-5000 år gamle «Brummeren fra Tuv». Brummer eller hurre som det også kalles, lager en brummelyd når den roteres med en tråd. Frekvens og rytme i lyden varieres etter blant annet lengde på tråd, størrelse på brummer og hastighet på rotasjonen.

Det er gjort arkeologiske funn av brummere ved steinalderboplasser og samlingsplasser over hele verden for så langt tilbake som 17 000 år før vår tidsregning, og det antas at instrumentet har vært brukt i blant annet ritualer og sermonier. Brummere er slik sett noe som mennesker har utviklet uavhengig hverandre i ulike tidsepoker og på ulike kontinenter. Instrumentet er i all sin enkelhet noe som de fleste barn kan, og har laget. I så måte er det et godt utgangspunkt for å fantasere fram nye eller glemte instrumenter.

BB UNG
Prosjektet er en del av BB UNG, hvor Bodø Biennale legger til rette for, og bidrar til å utvikle unges skapende og utøvende arbeid med dans, visuell kunst og tverrkunstneriske uttrykk, i tett samspill med profesjonelle. 

Aleksander Johan Andreassen er filmskaper og billedkunstner og jobber hovedsakelig med performance, film og installasjoner. Hans kunstnerisk praksis veksler mellom egne film- og utstillingsprosjekt, og ulike samarbeid med andre kunstnere, utøvere og fagfolk fra film, dans, performance, og teater. Andreassen er opptatt av hvordan byrommets arkitektur og utforming påvirker hvordan vi møter hverandre, og hvordan kunstneriske intervensjoner kan generere nye møtepunkter. 

Yohei Hamada er dansekunstner basert i Bodø og Bergen, fra Japan. Han har MA i filosofi ved Yokohama National University (2013). Hamada anerkjenner kroppen som et verktøy for å gjenoppdage dynamiske systemer som jord, liv og samfunn, og dansen for å gjenoppdage relasjoner, hinsides eurosentrisk dualisme, mellom systemer som selv-kropp, kropp-objekt og menneske-natur. Ved å referere tverrfaglig til kunnskap fra matematikk, arkitektur, fysikk, antropologi, lingvistikk, kampsport og dansemetoder, samt visdom fra dagliglivet, arbeider han i scenekunstfeltet både i teater og på stedet. Affordance og Tensegrity har vært nøkkelbegreper i hans praksis.